Ramsløk som medisinplante

Ramsløk blir gjerne kalt for "vill hvitløk", fordi den både lukter og smaker som hvitløk (Allium sativum), og har tilsvarende medisinske egenskaper som denne mer velkjente krydder- og medisinplanten. Både de friske grønne bladene og de små, hvite løkene har antibakterielle og desinfiserende egenskaper, og kan brukes både innvortes og utvortes.

Helt fra oldtiden og fram til våre dager har ramsløk vært brukt som et blodrensende middel, som medisin ved fordøyelsesplager og som et forebyggende middel mot infeksjonssykdommer. Ramsløk bidrar til å balansere tarmfloraen, og å spise frisk ramsløk eller å innta te eller tinktur av urten kan være nyttig ved plager som dårlig appetitt, generelt dårlig fordøyelse, diaré‚ kolikk, mye tarmgass og gjæring i tarmene. Det er også et godt middel ved tilbakevendende tarmbetennelser som ulcerøs kolitt, Crohns sykdom og irritabel tarm syndrom. For å ta knekken på innvollsorm, kan man spise frisk ramsløk, eller man lager en sterk te av ramsløk som brukes som klyster.

Ramsløk har kraftig antibakteriell virkning og er et naturlig antibiotikum som er virksomt mot en rekke bakterier og sopp, bl.a. gjærsoppen Candida albicans. Frisk plantesaft av ramsløk forbedrer blodsirkulasjonen, hemmer sammenklebing av blodplater og har hjertebeskyttende virkning, faktorer som kan være til nytte for å forebygge åreforkalkning og blodpropp. Når urten i tillegg kan hjelpe til å senke et høyt blodtrykk og høye kolesterolverdier, vil ramsløk kunne bidra til å avverge slagtilfeller og dermed forlenge livet til en del eldre mennesker. At blodsirkulasjonen blir bedre er til nytte også for hukommelsen og synet. Ved luftveisplager som astma, bronkitt, halsbetennelse, forkjølelse og lungeemfysem kan man ha god nytte av ramsløk, og ved å virke blodrensende hjelper urten også ved hudproblemer.